EU-kommisjonen vedtok 5. mars en vidtrekkende plan for å sette EU-økonomien på en krigsfot, og avlede enorme ressurser til våpenindustrien. Vedtaket hevder enorme fullmakter til å omstrukturere produksjonen rundt militærets diktat, og argumenterer: «En industri som investerer i ny kapasitet og er beredt til å skifte til en økonomisk modell for ‹krigstid› når enn det er nødvendig, er avgjørende.»
Denne planen ble presentert der de europeiske maktene responderer på det blodige nederlaget til den NATO-støttede ukrainske hæren ved åpent å true Russland med militær eskalering, inkludert angrep med langtrekkende missiler og åpent å sende europeiske tropper til Ukraina for å slåss mot Russland. EU-planen viser at denne hensynsløse eskaleringen, som spiller russisk rulett med atomvåpen, er uløselig tilknyttet borgerskapets eskalering av klassekrig på tvers av hele Europa.
Planen krever at EU-landene øker deres militærutlegg til 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i det som nominelt er fredstid. I løpet av et tiår, bemerker den, kan EU bruke «anslagsvis ytterligere € 1,1 billioner til forsvar, hvorav rundt € 270 milliarder på investeringer» i våpensystemer. Den etablerer også et nødsfond på € 1,5 milliarder, som skal økes til € 100 milliarder i løpet av de fem neste årene, og oppfordrer til private investeringer: «Under EUs bærekraftige finansrammeverk er det ingen EU-regel, eller noen planlagt EU-regel, som forhindrer private investeringer i forsvarsindustrien.»
For å bruke ytterligere billioner av euro på hæren forbereder EU brutale angrep på sosiale programmer og levestandarder. Macron innførte i fjor et overveldende upopulært pensjonskutt, for å finansiere en økning på € 100 milliarder i franske militærutlegg til og med 2030, som provoserte fram massestreiker og protester fra millioner av arbeidere. Slike summer er imidlertid bare ment som en innledende forskuddsbetaling, siden EU går for å påberope seg nødsfullmakter for å bruke langt større ressurser på militæret.
Planen foreslår å gjøre EU-kommisjonen om til et koordinerende organ, som fører tilsyn med EUs våpenprodusenters forsyningskjeder og produksjon. Den dekreterer at «Kommisjonen ... skal arbeide for å etablere en enkeltstående, sentralisert, oppdatert katalog over forsvarsprodukter utviklet av» EUs våpenprodusenter. Den skal også bidra til å finansiere «industriens strategiske lagring av grunnleggende komponenter som elektroniske komponenter og råvarer».
Planens mest drastiske bestemmelser er dem som gir EU-kommisjonen og Rådet vidtrekkende nødsfullmakter til å kontrollere og reorientere europeisk økonomisk produksjon i retning krig, og suspendere sivil produksjon, i tilfelle internasjonale kriser. Det europeiske råd er forsamlingen av EU-landenes statsoverhoder, der Kommisjonen er EUs sentrale utøvende organ.
Planen identifiserer to typer kriser der nødsfullmaktene vil bli påberopt. Den første er ei krise for militær produksjon på grunn av mangel på viktige forsyninger av råvarer eller komponenter, for eksempel mikrobrikker. Under disse betingelsene, står det i planen, vil «Rådets aktivering av en «krisestatus»... sikre forsyningen av de berørte komponentene og/eller råvarene til forsvarsforsyningskjeder, inkludert, der det er nødvendig og begrunnet av den overordnede allmenne interessen, ved å sikre prioritet over noen eller alle sivile forsyninger.»
Mer drastisk prioritering av militær framfor sivil produksjon vil finne sted under «sikkerhetskriser», står det i planen: «For å møte slike scenarioer, bør Rådet gis anledningen til å aktivere et andre, øvre nivå i krisestatusen for å ty til tiltak nødvendige og forholdsmessige til løsningen av krisa (for det meste med fokus på forsyning av produkter spesielt utviklet for militær bruk).»
Planen oppfordrer til å forberede «den mulige omformuleringen av sivile produksjonslinjer» for krigsproduksjon, og for industrien til å «framskynde leveringstiden for EU-lagde forsvarsprodukter». Dette er, kort sagt, en plan for å øke militærutleggene massivt, snu produksjonen bort fra sivile behov, påtvinge arbeidere hastighetsopptrappinger og intensivert utbytting, og overlate kontrollen over økonomien til offiserskorpset.
Dette er en oppskrift for en kollaps i levestandarder for breie masser av arbeidere, sammen med påleggingen av militærdiktatur i alt unntatt navnet. EU-kommisjonens plan prøver kynisk å berettige slike politiske bestemmelser ved å påberope seg krigen mellom NATO og Russland i Ukraina.
Planen applauderer NATOs marionettregime i Ukraina som «en avgjørende partner for unionen i forsvarsindustrisektoren». Ukrainas våpenindustri, hevder den, «vil framstå som en av motorene for den økonomiske gjenopprettingen av landet ved slutten av krigen, og som ei testseng for forsvarsindustriell beredskap. Et tettere samarbeid mellom EU og den ukrainske forsvarsindustrisektoren vil bli del av EUs framtidige sikkerhetsforpliktelser overfor Ukraina.»
I sin konklusjon fremmer EU-planen den slitne løgna om at EU-militarisering er en respons på den angivelig uprovoserte russiske invasjonen av Ukraina i 2022. «I flere tiår har unionens borgere hatt en enestående periode av fred. Russlands angrepskrig mot Ukraina, så vel som de stigende spenningene ved EUs dørstokker, krever imidlertid at EU og unionens medlemsland tar opp et strategisk ansvar og styrker EUs forsvarsindustri,» står det i planen.
Dette er ei pakke løgner. Tiårene siden den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen i 1991 har i virkeligheten vært år med tiltakende imperialistkrig og sosiale innstramminger. NATO førte plyndringskriger i Irak, Jugoslavia, Afghanistan, Libya, Syria, Mali og utover, der europeiske NATO-land pøste midler inn i en enorm økning av deres væpnede styrker. Russlands invasjon av Ukraina i 2022 kom etter nesten et tiår der Europa økte sine årlige militærutlegg med nesten € 100 milliarder, og bygget opp Ukraina som en militærbase for angrep mot Russland.
Der kapitalismen nå stuper inn i en tredje verdenskrig har ikke imperialistmaktene som mål å beskytte seg mot Russland, men å konkurrere om å få tak i så mye de kan plyndre av verdensøkonomien. Dette er grunnen til at selv om USA og de fleste EU-statene nominelt er NATO-allierte, inneholder EUs militærplan ei rekke tiltak innrettet på å konkurrere med Washington.
EU-planen klager over at EU-land fortsatt i dag i overveldende grad kjøper deres store våpensystemer fra USA. Den sier: «78 prosent av EUs medlemslands forsvarsanskaffelser fra starten av Russlands angrepskrig og fram til juni 2023 ble gjort utenfor EU, der USA aleine representerte 63 prosent.»
En avgjørende komponent i EUs militærplan er å sikre at EU-hærer kjøper hoveddelen av deres utstyr fra EU-selskaper. Planen sier: «Medlemsstatene inviteres til å gjøre jevn framgang mot å anskaffe minst 50 prosent av deres forsvarsinvesteringer innen EU innen 2030, og 60 prosent innen 2035.» Dette er faktisk en policy for å kutte amerikanske våpenprodusenter – eller, siden Storbritannia forlot EU, britiske våpenprodusenter – ut av store deler av det europeiske forsvarsmarkedet.
Denne politiske orienteringen reflekterer dype, objektivt forankrede konflikter mellom amerikansk og europeisk imperialisme, spesielt med usikkerheten som henger over årets amerikanske valg. Der tidligere president Donald Trump fortsetter å vinne primærvalg er det tiltakende spørsmål i europeiske styringskretser om hvorvidt Trump vil vinne valget og, i embetet for nok en periode, gå tilbake til å innføre handelssanksjoner mot Europa slik han gjorde i hans første periode.
Dette har framskyndet oppfordringene i EUs styringsetablissement om at Europa må ha en mer uavhengig militærpolitikk fra Washington. Den tyske finansministeren Christian Lindner reagerte onsdag på Trumps primærvalgseire ved å si: «Vi må bli bedre på forsvar. ... Vi må investere i våre forsvarsevner i kontekst av NATO – helt uavhengig av hvem som sitter i Det hvite hus.»
Den franske finansavisa Les Echos refererte en rapport fra Storbritannias Standard Chartered-bank, som peker på EUs sårbarhet overfor Trumps trusler om tolltariffer på eksporter til Amerika. Siden Wall Street-krasjet i 2008 har USAs handelsunderskudd med EU kontinuerlig økt, og ble i 2023 mer enn doblet til å nå € 215 milliarder. Denne summen ville vært enda høyere om ikke Washington hadde vært i stand til å belaste Europa med titalls milliarder euro i svært høye priser på amerikansk flytende naturgass under krisebetingelser, etter at EU reagerte på Ukraina-krigen med å stoppe kjøp av russisk naturgass.
«I hans første embetsperiode gjorde Donald Trump det til en prioritet å få redusert USAs handelsunderskudd, og Europa til et hovedmål,» skrev Les Echos. Avisa la til at der det amerikanske handelsunderskuddet med Europa fortsetter å øke «virker det sannsynlig at Trump igjen vil ønske å fikse denne ubalansen» med tolltariffer, spesielt rettet mot tyske eksporter til USA.
Det europeiske borgerskapets respons, å forberede seg på å installere et militarisert regime beredt til å føre krig i alle retninger, er imidlertid fullstendig reaksjonær. Den spiller en nøkkelrolle i å presse menneskeheten til randen av atomkrig. Den breiest mulige opposisjonen må mobiliseres i protester og streiker for å motsette seg Europas akselererende kollaps ut i en tredje verdenskrig, og et militær-politi-statsregime.