Det brøyt mandag ut protester i Derna, der raseriet blant arbeidere i byen eksploderte og ble rettet mot myndighetene som unnlot å iverksette de essensielt nødvendige tiltakene for å beskytte byen mot flomme som rammet. Da stormen Daniel traff regionen kollapset Dernas dårlig vedlikeholdte demninger, og en massiv vegg av vann skylte ned over byen og krevde anslagsvis 10 000 til 20 000 menneskers liv.

Responsen på protestene fra embetsfunksjonærer i det østlige Libya, der Derna ligger, understreker den fullstendige forakten libyske myndigheter og deres NATO-støttespillere har for befolkningen. De har nå beordret journalister til å forlate området og blokkerer tilgangen for utenlandske søk- og redningsteam. De få rapportene tilgjengelige fra området snakker om stigende frykt for at regimet i det østlige Libya, som har lengestående bånd til NATO, forbereder et blodig tilslag i Derna.

Protesten mandag avslørte den voksende massemotstanden mot det korrupte lappeteppet av militser og lokale krigsherrer brakt til makten av NATO-krigen i Libya i 2011, som ødela oberst Muammar Gaddafis regime.

Demonstranter samlet seg mandag foran Dernas Al Sahaba-moské og fordømte regimet i det østlige Libya, ledet av den tidligere CIA-tilknyttede krigsherren general Khalifa Haftar, og helt spesielt Aguilah Saleh, parlamentpresidenten i Øst-Libyas lovgivende forsamling. De ropte slagord som: «Folket vil at parlamentet skal falle», «Aguila er Guds fiende», «Tyver og forrædere må henges» og «Martyrers blod må ikke utgytes forgjeves».

De ropte også ut slagord mot den ti-år-lange borgerkrigen i Libya, som fulgte NATO-seieren i 2011-krigen: «Aguila vi vil ikke ha deg, alle libyere er brødre».

Aguila provoserte fram raseriet i forrige uke ved å erklære at libyere ikke skulle «utveksle beskyldninger» om hvem som er ansvarlig for de mange døde, der han sa: «Katastrofen som rammet landet er en naturlig en. … Det er i Guds hånd.»

De potesterende demonstrantene i Derna leste også opp en uttalelse som listet opp deres forlangender fra Haftar-Aguilah-regimet. De krevde «en rask etterforsking og rettslige skritt mot de ansvarlige for katastrofen». De krevde også en gransking av Dernas nåværende og tidligere budsjetter, at et FN-kontor blir åpnet i byen, og lanseringen av byens «gjenoppbygging, med kompensasjon for rammede innbyggere».

Seinere, mandag kveld, samlet demonstranter seg utenfor huset til Derna-ordføreren Abdulmenam al-Ghaithi, som deretter ble stormet og påtent.

Klokken 01:00 tirsdag morgen ble mobiltelefonnettene i Derna alle plutselig slått av. Nettverkoperatøren Libyan Post Telecommunications & Information Technology Company (LIPTIC), som driver disse nettene, tilskrev hendelsen et «brudd i den optiske fiberkabelen» i Derna. LIPTIC sa dette «kan være resultat av en bevisst sabotasjehandling» og la til: «Våre team jobber med å reparere skaden så raskt som mulig.»

Utover hele tirsdagen iverksatte de øst-libyske myndighetene omfattende tiltak for å forhindre at meldinger om hendelser i Derna når ut til omverdenen, og begrenser antallet utenlandske redningsteam som arbeider i byen.

Den øst-libyske regjeringen erklærte opprinnelig at «helsemessige årsaker» betydde det var farlig for journalister å forbli i Derna. Etter at libyske helsemyndighetene bekreftet at det for øyeblikket ikke var etablert noen spesielle helseforordninger for Derna, endret regjeringen sin begrunnelse for å beordre journalister til å forlate. Den sa det store antallet reportere «hindret redningsgruppenes arbeidet».

Samtidig som regjeringen hevdet å gjøre alt den kunne for å hjelpe redningsteamene, med å berettige å få drevet ut journalister i veien for dem, ba den øst-libyske regjeringen også ei rekke internasjonale redningsteam å forlate Derna og blokkerte andre fra å ankomme byen.

Redningsteam fra Spania og Malta har allerede forlatt byen, og FN-funksjonærer har sagt de øst-libyske myndighetene blokkerer deres team fra å nå fram til Derna. «Vi kan bekrefte at søk- og redningsteam, akuttmedisinske team og FN-kolleger som allerede er i Derna fortsetter å operere,» sa FNs talsperson Najwa Mekki til Reuters. «Men et FN-team som skulle reise fra Benghazi til Derna i dag, men ble ikke autorisert til å dra.»

Dette har ført til ei rekke rapporter på sosiale medier, hovedsakelig fra diplomat- eller sikkerhetspersonell som jobber for tankesmier med tilknytning til Libya, om at det forberedes et tilslag, og at Derna forbereder seg for et angrep fra Haftars styrker.

Emadeddin Badi fra Atlantic Council skrev på Twitter/X: «Medieblackout på Derna nå på plass, (kommunikasjoner) avslått siden daggry. Vær klar over at dette ikke handler om helse eller sikkerhet, men om å straffe Dernawis [byens innbyggere] for å protestere. Tyrkia og Algeries søk- og redningsteam, journalister og Tripolitanias medisinske team har fått ordre om å forlate» av Haftars militærstyrke, Libya Arab Armed Forces (LAAF).

Tarek Magrisi, fra European Council on Foreign Relations, meldte på tilsvarende måte en tweet: «Ekstremt dystre nyheter fra et Derna som fortsatt stavrer etter forferdelige flommer. Byens kommunikasjoner er stengt ned, og libyske og internasjonale hjelpeteam kastet ut. Lokalbefolkningen er nå livredd for et forestående militært angrep, som kollektiv straff for gårsdagens protester og forlangender.»

Katastrofen i Derna er en knusende avsløring av konsekvensene av NATO-krigen i 2011, og av det påfølgende tiåret med borgerkrig som den kastet Libya ut i. NATO-lands banker og oljeselskaper ble satt i stand til å plyndre Libya, som en gang var Afrikas rikeste land, kalkulert per capita, og med en befolkning som hadde kontinentets lengste forventede levealder. Lokaladministrasjonene som oppsto etter 2011, under det nykoloniale regimet i Libya, styrer med en fullstendig forakt for den arbeidende befolkningen.

Verdt å merke seg er at blant de mange pseudo-venstre-akademikerne som for 12 år siden agiterte for NATO-krigen i Libya, var et spesielt populært argument at NATO-intervensjonen var nødvendig for å forhindre Gaddafis mulige massakrering av protesterende demonstranter i det østlige Libya.

Professor Gilbert Achcar, et medlem av Frankrikes pabloistiske Nytt Antikapitalistisk Parti (NPA) som nå har blitt avslørt som en betalt rådgiver for den britiske hæren, fordømte venstreorientert motstand mot NATOs imperialistkrig i Libya, og hevdet bastant: «Her er en sak hvor en befolkning virkelig er i fare, og hvor det ikke finnes noe plausibelt alternativ som kan beskytte den. Angrepet fra Gaddafis styrker var timer eller høyst dager unna. Man kan ikke i antiimperialistiske prinsippers navn motsette seg en handling som vil forhindre massakreringen av sivile.»

Denne Gaddafi-styrkenes potensielle massakre i 2011 ble ikke realisert. Nå er det imidlertid tiltakende bevis på at regimet i det østlige Libya, som ble opprettet av NATO-krigen, forbereder et veldig reelt angrep i Derna. Amnesty International forklarte i sin siste rapport om Libya hvordan Haftars regime behandler demonstranter som utfordrer regimets autoritet, der de skrev:

Militser og væpnede grupper har anvendt ulovlig makt for å undertrykke fredelige protester på tvers av hele landet. Dusinvis av mennesker har blitt arrestert, rettsforfulgt og/eller dømt til langvarige fengselsstraffer eller til døden. … Militser og væpnede grupper har torturert og mishandlet fanger systematisk på andre måter, helt ustraffet. Det ble rapportert av slektninger og fanger om banking, elektriske støt, falske henrettelser, pisking, waterboarding, opphenging i forvrengte stillinger, og seksualisert vold...

Enhver undertrykking i Derna begått av Haftars styrker ville direkte implisere NATOs imperialistmakter som bidro til å innsette ham ved makten, og som fortsatt opprettholder tilknytninger til ham for å få tilgang til det østlige Libyas oljerikdommer. Det å motsette seg denne undertrykkingen fordrer mobiliseringen av arbeidere og ungdommen, i Libya og internasjonalt, ikke bare mot de korrupte libyske myndighetene, men også mot NATO-maktene og deres politiske medskyldige.